Hva skjer med Sporveisverkstedet

Sporveisverkstedet har vært en del av nabolaget i alle år. Opprinnelig ble det opprettet som driftsbase for Østensjøbanen i 1923, så det skal snart være 100-års jubileum.

Selv om det har skjedd mye siden 1923 er verkstedet i dag blitt for trangt og gammeldags i forhold til dagens drift. Noen av de nærmeste naboene har vel også merket at det er litt gammeldags i forhold til forventninger om hva naboer skal tåle av støy.

Mange av oss merker ikke så mye til det, men når du ser hvordan det er på baksiden av Etterstadsletta 46 skjønner du jo at dette kan bli slitsomt når vedlikeholdsarbeider pågår om natten.

Nå har Sporveien bedt om samtaler med Plan- og bygningsetaten i forbindelse med at det er planer om en opprustning for opptil 300 millioner kroner.

Hva vil dette ha å si for oss? I handlingsplanens innledning står det i hvert fall: «Basen skal følge utviklinen av områdene rundt og være med å bidra til et hyggelig og attraktivt byområde». Arbeidsgruppen som jobber med dette har vært i andre hovedsteder, og funnet ut at å få utstyr og maskiner under tak er bra, og at innendørs håndtering av pukk vil redusere sjenerende støy. (Vi ville nok gjettet på begge deler, men man kan jo ikke basere prosjekter av denne størrelsen på gjetninger)

Det har vært noen møter i sommer, i forbindelse med at folk i Etterstadsletta 46 og Etterstad Øst synes at f.eks. avlessing av skinner er vanskelig å sovne til. Vi venter nå i spenning på støymålinger som har vært foretatt som følge av dette. I hvert fall fremgår det av handlingsplanen at støyskjermen fra 2006 ikke duger.

Det er tre alternativer. Vi har ikke fått tid til å sette oss inn i alle detaljer, men alternativ 1 er det minste, der hovedsaken er å få til 50 ekstra arbeidsplasser i hovedbygget. Ut fra beskrivelse av behov har vi vondt for å tro at det er aktuelt å nøye seg med det.

Alternativ 2 løser langt flere problemer, både for de som jobber der og for oss som naboer:

Her blir ikke bare støyskjermen erstattet av murvegg, men det legges også lager og verksted mellom Sporveisverkstedet og noen av naboene. Lager for pukk, skinner og andre banedeler legges innendørs, med traverskran til håndtering av skinnene. (Vi vet ikke hvordan de har håndtert dem før, men lagerområdet heter i handlingsplanen «skinnevelt», et ord vi ikke har hørt før og ikke finner på Google. Mulig det sier noe om hva som skjer når nye skinner leveres.)

Alternativ 3 oppsto i følge handlingsplanen som et resultat av kostnadsanalyse av alternativ 2. Den største forskjellen er at man opererer med to faser, slik at prosjekter i fase 2 skyves frem til perioden 2025-2030. Dette er imidlertid en forenkling, alternativene inneholder ikke helt de samme elementene.

Det foreligger i øyeblikket verken byggesak eller reguleringssak, dette er registrert i Plan- og bygningsetaten som forespørsel og kan finnes på Saksinnsyn. Det er fire dager siden avtalt tidspunkt for forhåndskonferanse, så når du leser dette er det mulig at det foreligger mer informasjon.