Publisert: 21.04.2012. Sist oppdatert: 21.04.2012
av lokalhistoriker Odd Ristesund
Kartenes Bjerknes’ løkke og protokollenes Pløensløkke
Sør for Østensjøveien, på strekningen mellom Helsfyr og Bryn og nord for elva Alna, kan en på Vibe & Irgens kart fra 1844 se en ny plass (i forhold til det eldre kart ved Darre & Friis 1797), betegnet «Bjerknæss L»(økke). Denne lå på nordsiden av den sti som forbandt ekserserplassen på Etterstad (i bruk 1795-1881) med Bryn, og fulgte den nåværende vei Etterstadkroken. Sør for denne – på skrenten ovenfor elva – lå de eldre plassene Bryndsengen og (litt sørøst for denne) Fladen.
Utsnitt av Vibe & Irgens kart «Christiania med en kvadratmiil af Omegnen» fra 1844. Statens kartverk.
Ved senere kart er plassen betegnet «Bjertnæs» (Kristiania 1887, og Kart over Kristiania Udarbeidet av Byens Opmaalingsvæsen 1911). Men i matrikler, panteregistre og branntakstprotokoller er denne betegnelsen ikke brukt. Det området som angis på kartene synes i protokollene å ha betegnelsen Pløensløkka eller avledning av dette i den utstrekning det har fått en særskilt betegnelse. Hva er sammenhengen her, og hvilken form av navnet – Bjerknes eller Bjertnes er den best begrunnede (jeg ser her bort fra den mer tidsbestemte og vilkårlige variasjon i skrivemåten av siste stavelse: med e eller æ)? Dette er utgangspunktet for foreliggende arbeid. Området er interessant også fordi det gjennom tiden siden slutten av 1800-tallet har vært gjenstand for anlegg av en del industri, foruten trehusbebyggelse, hvorav noe fortsatt står bevart. I mai 2011 ble dessuten en turvei – Alnastien – langs sørsiden av Alna mellom Kværner og Bryn fullført, gjennom det bratte og uberørte landskapet som kalles Svartdalen.
Men omfattende rivearbeider er også i gang på området, ved den vei som nå heter Surstoffveien (etter Den Norske Surstoffabrikk – senere Norgas og AGA – som oppførte sin industribygning her i 1938, med adressen Østensjøveien 27).
I mars rives det på adressen Østensjøveien 27, sett fra Surstoffveien. I bakgrunnen står Norsk Surstof & Vandstoffabriks bygning fra 1938. To måneder senere var bygningen borte. Fotograf: Amir Kreso
Veien er gammel og førte fra Østensjøveien til løkka. Eiendommene har i dag gateadresse til Østensjøveien.
Surstoffveien i stigning opp mot Brynsberg (til høyre) i retning Østensjøveien. Fotograf: Amir Kreso
Brynsberg, Østensjøveien 17, atkomst fra Surstoffveien. Fotograf: Amir Kreso
Matrikkelen av 1838 angir den gamle gården Bryns-Eng med matrikkelnr 166 (med henvisning til Gammelt Matr.no 212). Under denne finner vi som løpenr. 237a Bryns-Eng med Stiftamtmann Thygeson som Opsidder. Under løpenr. 237 b angis Pløens-Løkken med Fru Bjerknæs som oppsitter. Matrikkelen er trykt med gotisk skrift. Det gotiske tegnet for bokstaven k ligner den latinske t, og det er derfor nærliggende å anta at navneformen Bjertnes som finnes på enkelte kart beror på en feiltolking av den gotiske skrivemåten her.
Ifølge H. Sollid tilfalt gården Brynseng i 1780 Annichen Fuglberg (1748-1822), som i 1783 giftet seg med kjøpmann Jørgen Pløen (1742-1817). Deres datter Louise Pløen ble gift med stiftamtmann Nicolai Emanuel de Thygeson, som ved skiftet etter Jørgen Pløen ble eier av gården i 1823. Thygeson solgte ¼ del av gården, kalt Pløensløkka, til Nils Jürgens i 1827.i
I Panteregisteret for perioden 1824-1843 opplyses om det som der er betegnet som gård No 212 Bryns Eng, at «Stiftamtmand Thygesen som eneste arving efter Madame Pløen» den 7. september 1827 skjøter til kjøpmann Niels Jürgens «Den saakaldte Pløensløkken ¼ part af Bryns Engen.» Deretter finner vi den 29. mars 1835 en ny overdragelse fra «Anne Marie Jürgens (enke efter kjøbmand Niels Jürgens) til Abraham Bjerknes, korpsdyrlæge, paa den saakaldte Pløensløkke .. solgt for 1600 Spd.» ii
Nå er vi i den heldige situasjon at Abraham Bjerknes har hatt noen taleføre etterkommere: sønnen Carl Anton (1825-1903) som ble matematiker (professor ved Universitetet fra 1869) og som tilbrakte en god del av sine gutteår på eiendommen, og dennes sønn Vilhelm Bjerknes (1862-1951), som ble berømt som meteorolog og i 1925 skrev en biografi over sin far. iii
Abraham Isaksen Bjerknes (1787-1838) kom fra Sandsvær i Buskerud, der familien kunne føre sine røtter tilbake til 1500-tallet.
Abraham Bjerknes – gjengitt fra V. Bjerknes «C.A. Bjerknes. Hans liv og arbeide», Oslo: Aschehoug 1925″
Han bodde på hjemgården inntil han i 1812 fikk stipend fra Buskerud amt for å dra til København for å utdanne seg som dyrlege. Det var den gang intet organisert sivilt veterinærvesen i Norge. Han tok eksamen i 1816. Deretter fulgte plikttjeneste i distriktet. I 1818 fikk han stillingen som «Corpsdyrlæge ved Aggershuusiske ridende Jægerkorps». I den forbindelse skriver Vilhelm Bjerknes: «Da utnævnelsen fulgte flyttet den nye korpsdyrlæge fra sit tidligere bosted Drammen til Christiania, hvor han kjøpte en liten løkke like ovenfor de ridende jægeres ekserserplads Etterstad.» iv
Østensjøveien 15c, atkomst fra Surstoffveien. Dette synes å ha vært stedet for den opprinnelige bebyggelse på Bjerknes løkke/Pløensløkka, i følge de kart som finnes. Fotograf: Amir Kreso
Etter L. Løvestads død i 1821 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at stillingen som armeens overdyrlege ikke skulle besettes i fredstid, og funksjonene skulle besørges av jegerkorpsets dyrlege. Abraham Bjerknes fikk således den høyeste veterinærstillingen i Norge. Stillingen var imidlertid ikke særlig godt lønnet, den var på lønnsnivå med sekondløytnant: 126 spd. i året, med et lite tillegg for overdyrlegens funksjoner. Hovedinntekten kom fra den private praksis som kunne drives ved siden av.
Da han høsten 1822 giftet seg med Elen Birgitte Holmen fra Drammen kjøpte han dessuten hus i byen, i Store Vognmandsgate 3 (den senere Karl XII’s gate) på Vaterland. Om sommeren bodde familien på løkka, og om vinteren i bygården på Vaterland mens en husmann tok seg av det lille gårdsbruket. De fikk fem barn, Johan Nikolai ble født 1823, Carl Anton kom i 1825, så kom to sønner som døde tidlig, og til slutt datteren Maria Augusta. v
Om faren Carl Anton Bjerknes´ oppvekst skriver Vilhelm Bjerknes: «Sommeropholdene paa løkken var uendelig langtrukne og ensformige. Kamerater fantes der ikke. Mens den ældre bror sat mest inde med sine bøker, streifet den yngre ensom omkring i Ryenbergene. Den naturglæde, der siden blev saa utpræget hos ham, var paa den tid endnu ikke vaagnet». vi
Carl Anton Bjerknes – gjengitt fra V. Bjerknes «C.A. Bjerknes. Hans liv og arbeide», Oslo: Aschehoug 1925″
I 1844 tok Carl Anton Bjerknes examen artium som en av de 5 beste etter hovedkarakter av landets 72 artianere. Etter anneneksamen (forberedende prøve) ved Universitetet begynte han på bergstudiet i Kongsberg, og tok eksamen der i 1848. Han ble adjunktstipendiat i matematikk ved Universitetet i 1854, og fikk noe senere et stipend for å studere faget i Göttingen, under Dirichlet som i 1855 hadde overtatt professoratet etter Gauss. Han stiftet også bekjentskap med den unge Riemanns tunge forelesninger. I 1857 sender hans mor ham 200 francs, hun sitter bedre i det etter at løkka er blitt solgt i den gode tid, og skriver » …og efter alles Sigende er Du vel temmelig sikker paa at blive Lector med det første, og da er Du vel ovenpaa» vii
Og dermed er familien Bjerknes ute av løkka på Bryn.
Industri på området
På Pløensløkka kom det senere til en del industri. I Østensjøveien 7 kom N.K.Nielsen, jernstøperi, i 1916. viii Men både eierfamilien og støperivirksomheten synes å ha vært inne på området tidligere. Matrikkelen av 1903 angir under gnr.137 Brynseng Th. Nielsen som eier både av bruksnr 24 Pløensløkken og nr 32 Bryns Jernstøberi. I 2001 opphørte firmaet, og eiendommen ble overtatt av Nordox Eiendom A/S. Dette firmaet er en etterfølger av Den kemiske fabrikk»Norden», som holdt til i naboeiendommen Østensjøveien 9 (nåadresse nr.13), og ifølge matrikkelen av 1903 var etablert på området med bruksnr.33 og 34. Førstnevnte bruk med betegnelsen Norden, og sistnevnte betegnet Østengen. Malingsfabrikken Norden ble etablert i 1886 og spesialiserte seg på kobberoksid som bunnstoff. I 1962 ble kobberoksiden markedsført under navnet Nordox, og under nytt eierskap. Siden 1975 har bedriften hatt status som en stiftelse. ix
Området sør for Pløensløkka, mot Etterstadsletta og Alna
Vi ser på 1844-kartet et sted som er betegnet Fladen, senere gjerne kalt Flaen.
(Samme kart som over – utsnitt)
Som det fremgår av kartet, er dette stedet beliggende oppe på en flate, med to kløfter som går nedover mot elva fra nordvest og nordøst. Et veifar førte ned fra Brynseng til elva ved sagen som er avmerket, i den østlige kløfta. Denne veien var der også i 1797x , og vises på Herdenbergs fotografi.
Per (Peder) Pålsån Herdenbergs fotografi fra ca. 1900. Joh. Petersens linfabrikk til høyre, på toppen bakenfor ligger boligen Bellevue. I forgrunnen til venstre Halléns garveri, de to trehusene til høyre er Stranden, en plass under Nordre Skøyen. Vi ser veien fra elva opp mot platået der «Hønsegården» ligger. Muligens er Flaen også med på bildet. Foto fra Oslo Museum, ref. Omu.F23642″
I dag er det en liten sti som tar av fra den opparbeidede tur-og anleggsvei som starter nede i dalbunnen og fører opp mot Brynseng.T-banestasjon. Muligens følger denne bratte stien det gamle veiløpet. Stien stopper og går over i en asfaltert plass oppe på platået, og kan brukes av gående som snarvei opp til Brynseng stasjon.
I dag har dette området adresse Etterstadkroken 9. I 1954 oppførte Norsk Elektrisk Kabelfabrikk A/S en fabrikkbygning med bølget tak, arkitekten Guttorm Bruskeland fikk Sundts arkitekturpremie for bygget.
Buehallen i Norsk Elektrisk Kabelfabrikk A/S. Foto etterstad.no
Fra 1984 ble fabrikken overtatt av ABB og senere nedlagt, og så revet i 2006.xi På tomta står nå bare gulvflaten.
Riving av Norsk Elektrisk Kabelfabrikk A/S. Foto etterstad.no
Litt lenger ut mot skrenten er det en stor, naturlig grop. Der lå antagelig Flaen. xii Ytterst på skrenten, utenfor den inngjerdede området, ligger det litt gammelt trevirke og bølgeblikk m.v. som antagelig stammer fra det gamle Flaen og «Hønsegården». Et bekkefar ned mot Alna er også synlig her.
En skildring av dette området på 1920-30tallet, med utgangspunkt i «Havehuset» (som fortsatt står like nedenfor Brynseng stasjon) og mot Etterstad, er gitt av Gunnar Reiby: » Jeg har tidligere nevnt «Havehuset», og videre i retning av Etterstad lå «Brandli», et lite trehus med have. Der bodde familien Gustavsen som også var ganske tallrik. Videre kom «Hønsegården», en noe spesiell bygning. Det var et lavt trehus som var bygget i vinkel. Hver av armene på dette vinkelhuset inneholdt flere små leiligheter, ett rom og kjøkken, pluss et bryggerhus i den ene seksjonen. I vinkelens hjørne lå en liten butikk som for oss barna ble å betrakte som en godteributikk. Et langt treskur med do og vedskjul hørte med. Hvorfor gården ble kalt «Hønsegården» vet jeg ikke. Muligens har det vært høns der en gang, eller det kom sv gårdens særpreg med så mange familier tett på hverandre.— Bortenfor «Hønsegården» kom «Flaen», nærmest et lite småbruk med høns, et par kyr og en hest. Eieren, Amundsen, drev med transport som tilleggsnæring.» xiii
Noter
i H. Sollied, ”Akersgårder” (1948), 242.
ii Aker sorenskriveri, Panteregister II 3 1824 -1843, vedrørende No 212 Bryns Eng.
iii V. Bjerknes, ”C. A. Bjerknes. Hans liv og arbeide” (1925). Broren Ernst Bjerknes har også kort nevnt bestefarens ervervelse av løkka på s. 7 i sin bok ”Med ski, velosiped og skissebok” (1943).
iv V. Bjerknes, ”C. A. Bjerknes”, 6
v V. Bjerknes, ”C. A. Bjerknes”, 1-11.
vi V. Bjerknes, ”C. A. Bjerknes”, 15.
vii V. Bjerknes, ”C. A. Bjerknes”, 30, 45, 54, 75,100.
viii Hoffstad, ”Illustrert Norsk Næringsleksikon” (1938), II, 781.
ix www.nordox.no.
x Kart ved Darre & Friis, 1797.
xi K. A.Tvedt (red.) ”Oslo Byleksikon,” 5. utg. (2010), 159.
xii Jf. Oppmålingsvesenets kart 1951.
xiii Gunnar Reiby; ”Livet i og omkring Murgården ”Bellevue” på Bryn i 1920-30 årene” (2001), 34.