Publisert 01.06.2002. Sist endret 01.06.2002.
Æresprisene «regnet bort»,
men til gjengjeld får alle de
200 Etterstadungene diplomer
Velferdsutvalget i OBOS-bebyggelsen «Etterstad Nord» arrangerte i går årets formodentlig siste skirenn for barn fra blokkene på «VIF-sletta» på Etterstadtoppen. Velferdsutvalget med formann Haakon Pettersen, H. Holmen og frue, Sverre Bruun og frue og Charles Rom hadde nedlagt et godt forhåndsarbeid for rennet, men dessverre satte regnet så kraftig inn over middagstider at det ikke var mulig å holde orden på rekkefølgen over mål blant de ivrige skiløperne som stormet inn på løpende bånd.
Hensikten med dette rennet , som man håper å kunne gjøre til en årviss foreteelse, er ikke i første rekke å lage konkurransesport, uttalte formannen i utvalget, Haakon Pettersen. Først og fremst er det vår mening på denne måten å få barna ut for å lære skisporten bedre å kjenne.
De 200 var delt inn i klasser, fra 4-6 år, 6-8 år, 8-10 år, 10-12 år og 12-13 år, både for jenter og gutter. De minste gikk ca. 500 meter, mellomklassene ca. 700 meter og «racerne» hadde løype på ca. 1500 meter å tilbakelegge. Det hele druknet etter hvert i regn, men det var flere detaljer ved arrangementet som de driftige karene i velferdsutvalget sikkert selv er oppmerksomme på kan rettes på til neste gang man samler Etterstadungene til konkurranse på «VIF-sletta».
Bronx
Heia Arne, Heia «Kollern»
Godt og vel 200 barn i OBOS-bebyggelsen «Etterstad Nord» fløy i går omkapp i langrennssporene som Velferdsutvalgets karer hadde stukket opp for dem på «VIF-sletta» på Etterstad. Det gjaldt ikke bare å sikre seg et fint diplom, men også å knipe enten «gull, sølv ller bronse». Det gikk noenlunde bra til å begynne med, men så drev regnbygene inn over Etterstadsletta slik at dommernes og tidtagernes notater bokstavelig fløt bort og gjorde det umulig å notere tider. Man avsa derfor den salomonske dom at alle som fullførte skulle få diplom.
På bildet ser man en duell i ferd med å utvikle seg. Forrest går Arne Egede Hansen, med Kolbjørn Hagen hakk i hæl, de startet i aller yngste klasse, 4-6 år. Nærmere omtale på side 5.
Skirenn på Etterstad
Velferdsutvalget gikk i år igang med sitt første skirenn, assistert av Sverre Bruun, blokk 11, som fortjener en ekstra takk for sitt uegennyttige strev i den anledning.
Premier ble innkjøpt i form av nåler, gull – sølv – bronse, 1. – 2. 3. premie.
Velferdsutvalget i Engelsborg lånte oss sitt høytaleranlegg.
30 kg. pølser ble bestilt fra Folkerestauranten. Diplomer og program skulle Strømholm ordne med å få trykket. Startnummer ordnet Holmen fra skiforeningen. Likeså ordnet han med leie av startklokke, og sørget for at vi fikk låne skihytten til Vålerengens Idrettsforening på Etterstad, så start og innkomst ble lagt dit. En del av komiteens herrer var der oppe 2 lørdager og ordnet med løypene.
Fru Bruun, vår energiske kasserer, satte tidlig i uken igang med utlodninger. hennes hjelpere var ute med lodder i øst og syd, for ikke å snakke om nord. Selv benyttet hun hvert ledig øyeblikk til loddsalg, ogopp.c, blokk 11 sto i skirennets tegn hele uken.
Fredag opprant med strålende sol og vi tenkte – fredagsvær er søndagsvær. Og imens laget Pettersen «Start» og «Mål» som fine ble. Herrene Bruun, Pettersen og Holmen skrev sitt navn på diplomer og alt sto i forberedelsens tegn – og – hvordan blir været. Og timene fløy – – . Og så kom søndag, med skyfull himmel og skuffede fjes. Men skyer eller ikke skyer, her skulle være skirenn. Og opp til skihytta toget vi, først de iherdige mannfolk. Løyper ble merket med rødt og blått. Holmen kjørte lass på lass, foreldre og venner likeså. Så begynte det å dryppe ovenifra, og det var mindre spennende. Pølsesalget gikk strykende, programsalget mindre bra, men loddsalget gikk da.
Starten foregikk bra til å begynne med. Fotografer fra pressen var møtt opp. Og våre småfolk løp for gull og ære, som om det var selve Olympiaden som gikk av stabelen. Det var et festlig skue, men så kom regnet. Personlig merket jeg mest til det på grunn av sennepen, den øket faretruende i boksen. Så den siste del av selve løpet ble mindre heldig avviklet. Publikum trakk seg hjemover etter at det ble opplyst at premier ikke ble utdelt og diplomer skulle bli levert senere. Det var meningen vi skulle ha foretatt dette etter rennet. Likeså trekning. Pølsesalget sluttet, og så var det bare å pakke i hop.
Værgudene hadde atter en gang skuffet oss, men bedre lykke neste gang, sang en optimistisk røst. Det var et nokså pjusket følge som toget hjem i regnet.
Og så var det til å selge pølser i stort. Fru Bruun solgte lodder, for penger måtte vi ha. Våre herrer holdt møte og ordnet saker og ting, og så gikk skirennet på Etterstad Nord over i historien.
X.