Publisert 22.01.2003. Sist endret 22.01.2003.
SKULPTURER PÅ ETTERSTADSLETTA -?
Etterstad-Nytt – vår gode avis for hele Etterstad, gjorde kjendt i siste utgave at vi skulle få skulpturer på vårt område 1984 – 1985. Stedet hvor disse skal stå, er ikke avgjort enda.
Hvorfor det? vil du kanskje spøøre. Jo, vi bor på et meget historisk stede. — Mange er kjent med det av vår eldre generasjon, men mange yngre som etterhvert flytter hit bør også få vite litt.
Se side 2
Goddag – alle beboere på Etterstad Sør
Hermed presenterer vi en ny beboeravis, som vi håper dere vil like. Den er tenkt å være et kontaktorgan fra styret – til alle beboere.
Det skal komme aktuelle meldinger og orienteringer som styret arbeider med, som ellers har kommet som oppslag.
Vi vil ellers gjerne at dere kan sende inn innlegg til oss, f.eks. artige historier, dikt, eller kanskje noe morsomt om barn. Eller ros, muligens ris til de som nå fungerer i styret for de prøver i alle fall å gjøre så godt som det er mulig.
Ett er sikkert, vi har det fredelig og godt her på vårt område. Vi setter stor pris på de pene plenene og beplantninger vi ser rundt oss om sommeren og vi må virkelig gi mange beboere honnør for sin dyktighet og interesse for å plante rundt blokkene.
Det blir jo etterhvert flere og flere pensjonister hos oss. Mange av dere har god tid nå, og har kanskje lyst å skrive litt og sende oss noen innlegg.
Men politisk stoff blir ikke tatt med og vi vil behandle alt stoff varsomt og seriøst.
Altså: Velkommen med stoff – Postkassa, vaskeritrappa, Redaksjonen SLETTA-SØR
Vi vil gjerne fortsette med flere beboeraviser senere. Dere avgjør om det skal bli flere.
Hilsen Redaktøren.
Og litt til med det samme… Til dere unge familier som er kommet hit – velkommen skal dere være!
Vi eldre som har bodd her så lenge, synes det er bare hyggelig å se dere kose dere med småbarna rundt blokkene. Det vekker jo også minner fra da vi selv var unge.
Red.
HER ER ETTERSTADS HISTORIE I KORTE TREKK:
År 1795 ble Etterstad overlatt byen til ekserserplass.
År 1821 samlet Kong Carl Johan en hærsamling på vel 6000 mann her til en såkalt lystleir (halvparten svenske soldater) hvor motivet til leiren var av politisk karakter.
År 160- 170 årlige soldatleire på Etterstad. (fra denne tid finnes ett bilde hos oss av Numedals bataljons teltleir.)
År 164 – 19. april ble den siste offentlige henrettelse foretatt på Etterstad. Det var av morderene Priess og Simonsen som begge ble halshugget. Omkring 500 personer overvar dette dengang.
År 1880 – 27/6. Det første Hestetrav-stevne på denne sletta. Det var travløp i flere år. og den sannsynligvis siste stevne foregikk søndag 20/6-1926 kl. 5 ettermiddag på Etterstad. 40 hester deltok, og det ble kjempet om Kristianiapokalen, Etterstadpokalen og Bjerkepokalen. Hestene løp både 1000 og 2000 meter. En stor mengde tilskuere var tilstede. Billettprisen var 2 og 3 kroner.
År 1795 ble Etterstad gård (lå omtrent der hvor blokk 79 ligger nå) og eier av dette gårdsbruket rådde da over ca. 3000 mål, samt en have i den øvre tilliggende gården. Men senere ble gården avstått til Christiania kommune. Det skulle nemlig opparbeides ekserserplass her for Christiania Bys Garnison. Så viste det seg at Etterstadsletta ikke var egnet til dette. Etterstad gård ble revet omkring 1910.
Så – kanskje den største begivenhet på Etterstad. – År 1910 den 14. oktober, foretok den svenske baron Calle Cederstrøm sin berømte flytur herfra til Hovedøya og tilbake. Til det brukte han 17 minutter. Publikum måtte betale en entre for å komme inn på startbanen. En stor menneskemengde hyldet flygeren for denne heltebedrift etter datidens forhold.
Ja – her er historie nok på Etterstadsletta, for de som liker å lese om det. Årene fra 1925 var det krokketbaner her.
Beiteplass for kueer og sauer til omkring 1930.
Det første OBOS-bygget (Etterstad 1, nå nr. 4) ble bygget her. Ferdig 1931.
Mange hadde mataukingsparseller her på sletta under krigen, hvor det ble dyrket poteter og grønnsaker.
År 1949 Etterstad Nord blokkene innflyttingsklare i OBOS’ regi. Likeledes i år 1950-1952 ble blokkene på Øst (Høyblokkene) og Sør ferdigstilte. Etterstad Vest vr den siste delen som ble innlemmet i Etterstadfamilien (år 1956). Ja – det har såvisst skjedd meget her —.
Etterstadsvingen borettslag 1950 og Etterstadsletta 46 innfl. 1972. Etterstad Sør – borettslag ble konstituert og stiftet år 1952.
MELDINGER TIL BEBOERNE FRA STYRET:
Dette skiltet må absolutt respekteres. Oslo Legevakt har klaget til styret i vårt borettslag, at biler står i veien når de henter syke mennesker.
Likeledes må Datoparkeringen nøie overholdes om vinteren.
Slalomkjøring for andre biler kan ikke fortsette lenger. Vennligst følg opp dette, beboere på Etterstad Sør.
Dessværre må vi bruke pekefingeren. Fellesrommene må ikke brukes til søppel og avfallsplass av gamle aviser, men må kastes i søppelsjakt etterhvert. Heller ikke trematerialer, madrasser o.lign.
Vi har en container på området.
Vennligst rydd fellesrommene nå før vinteren.
VAKTMESTEREN
OBOS-speilet nr. 6. 1982 skriver bl.a. om vaktmesteren.
Grovt sett finnes det tre typer vaktmestere; han som ikke blander seg bort i noe, han sm følger regelverket og han som engasjerer seg personlig. Uansett type, er vaktmesterene en utsatt person, men han representerer samtidig kontinuiteten i borettslaget. Han er tilstede, han vet hvor skoen trykker og han brukes ofte som mellommann i forholdet beboer/styre; han er en betydelig ressurs i nærmiljøet. med eller mot sin vilje får vaktmesteren se beboerne bak fasaden, og han sitter etter hvert inne med en anseelig viten om den enkelte husstand og nærmiljøet som helhet. Mens styrene skifter, kan han sitte i jobben. Det er ikke ualminnelig at langt flere beboere kjenner vaktmesterens utseende enn styreformannens. Derfor kan vaktmesteren ofte bli brukt som mellommann. Det vanskeligste er det han egentlig ikke har noe med.
CONTAINEREN.
Her kan store ting som ikke går i sjaktåpningen kastes, såsom deler av ubrukelige møbler, bunter med aviser og blader, smt store pappembalasjer. (klemmes sammen) Gammelt skotøy, tøyfiller. Men ikke utskiftede vinduer og dører.
Containeren koster oss kr. 700 pr. tømming, og her er i alt 9 stykker som kommer hit tidlig på sommeren.
HÆRVERK!
Foreløpig er vi her hos oss spart for hærverk av betydning på eiendommene våre. Imidlertid har det i år forekommet ødeleggelse av lufteventiler og knusing av glass i inngangsdører. Vaktmestrene har observert hvem som har gjort dette. Det er også en utgift som er blitt påført vårt borettslag.
EN SØRGELIG MELDING
Vår kjære nestformann i Styret, David Ribbing – er gått bort. Vi takker ham Postmortem – for godt samarbeide. Istedet er inntrått Arvid Andersen, og som første varamann møter Rigmor Johansen.
FRA VAKTMESTERINSTRUKS FOR ETTERSTAD SØR
Vaktmestrene er i sin arbeidstid tjenestegjørende for hele anlegget. Vaktmester skal påse at bygningene m/inventar, utstyr og installasjonsteknisk holdes i forsvarlig stand. All farlig virksomhet i bygningene kan vaktmester stanse.
Han kan utføre mindre vedlikehold og reparasjonsarbeide i bygningene.
Ved akutte situasjoner må Vaktmester handle raskt. I prekære tilfeller må styrets formann el. tillitsvalgte varsles. Vaktmester skal påse at søppel, aske og annet avfall kun anbringes i dertil bestemte sjaktrom.
Han skal utføre feiing av alle kjellerganger, når det er nødvendig.
Vaktmestere skal utføre snømåking og sandstrøing, samt fjerning av is der det er påkrevet.
I Sommertiden skal vaktmestrene holde hageanleggene i orden.
Vaktmestrene skal sørge for renhold av stikkveiene og gårdsplassene.
Han inspiserer leiligheter ved fraflytting, deler ut meldinger og rundskriv. Arbeidstiden er fra kl. 7-16.
Vaktmester heiser og firer flagget. Det flagges under bisettelse for borettshavere. Familien gir selv beskjed til vaktmester. Flaggingen skjer bare i hans ordinære arbeidstid.
Vaktmestrene skal skifte lyspærer ute, i oppganger, kjeller og loft.
Han kan være behjelpelig med pakning i dryppende kraner, o. likn. (eft. arb tid) Vaktmestrene skal være leieboerne til hjelp også ved å besørge åpning av dører.
Utdrag fra Vaktmesterinstruks av 1982 for 2 vaktmestere på Etterstad Sør – dette på oppfordring fra beboerne.
OG LITT OM VÅLERENGA.
Når jeg ble forespurt om jeg ville skrive litt om Vålrerenga, da synes jeg at det bør gjøres på Vålengelsk, slik vi snakket i min barndom.
Jeg kanke begripe att’n han sku spørre akkerat mei. Men nå er’e jort, så nå skarri høre.
Vålenga, ja, der ‘r’e mye historie å hente. Vi kan jo bare byn’e me mei sjæl. jeg blei føtt på Vålenga i Vålenggata 21, i 19616, allså mitt unner den første verdenskrigen, å nå ær jeg pangsjonist.
Da jei våkste åpp var’e reineste paradiset på Vålenga, rektignokk var’e ikke vannklåsetter, men vi hadde di gode gammaldasser, såm pudrittkjørern kom å tømte. Jei huser at vi hadde brannstasjon på Gæljebær, og at apoteket Hebe blei fløtta fra Åkebærveien, å opp tell Gæljebær. Ja på Gæljebær var det mye for åss onger å fåreta åss. Vi hadde et fjell dær, som vi foretok våre tindebestigninger, å dær var’e åsså kråkesøll. På jørne ve Enebakveien, sto ei vanntro. Dit jikk vi åfte, fårr å se på hesta drakk vann. Det var mange vågnmenn på Vålenga den ti’a. Det var mange hester fra Renhållsværket, eller Prompen såm vi sa. Oppe i Strømsvein, vor Østkantens Kvinnehus ligger, var det en forasjeforetning, å bak den inne på Jordal, jikk en hest me binn for øya i tredemølla som dro hakkemasjin.
På tåmta såm Enebakveien tjue står, hadde sirkus Globus vinterkvarteret sitt. Å i Vålenggata, dær nommer fem står, var det ei løkke som blei brukt til tivoli. Vi onga fikk no’n øre får å dra karusellen, vi jikk runt å runt tell vi blei hugærne.
Vi passa på å gå på søndasskolene når det nærma sei jul, får å få kåmma på juletrefestene. Det var i Kjærka, Frelseramen å Eben Eser. Salomon var det navnet vi hadde på Vålenga park. Navnet Salomon kommer a at det var Solmonsen som eide den haven som Kjærka overtok. I parken var det stadig musikk av parkmusikken i fra en paviljong. Men jikk vi på plenen komm vakta å løp etter åss. Vakta het Østensen, men vi kalte’n bare får Gabriel eller Gabærn.
På Vålenga var det flere bakerier, Adolp Eid på Gæljebær, Einar Christiansen i Strømsveien, Eilertsen i Ingebårgata, å Sigurd Eid i Hedemarksgata. Det bare gleden når vi hade en tiøring, så vi løp tell bakærn får å kjøpe kakesmuler. Det var reineste festen, når åm mandan jikk til bakærn hvor vi fikk kjøpt bakervarer fra lørdan. Nei, nå venter kona mi med kaffen, så jeg må nok slutte for denne gangen, og så håper jeg at det kan bli mere ved neste anledning, for det er som sagt mye historie om Vålenga.
R.G.H.
UNGDOMMEN NÅ TIL DAGS
Det var ei kjærring som resonerte ungdommen, og hu var så kjeftivrig at hu snakka bakvendt.
Ungdommen flyr ute fra langt på kvelden til langt opp på fortauet og tar de seg en jobb for enstakkar, er dem mer til nytte enn til hjelp, og snakker en til dom, lar dom det ene øret gå ut av det andre.
BAKST
Mor Olsen fylte år, og datteren Sofia hadde bakt mange slags kaker. Da gjestene satt rundt bordet med alle de gode kakene, da sa mor Olsen. Ja, ho Sofie, ho er god i bakveien, ho.
GÆERN BUSS
Det var på rutebilstasjonen en dag. Ei kjerring som hadde vært i byen og gjort innkjøp, hadde forvillet seg på feil buss. Der blei ho ståande og se seg rundt, for hun så ikke noen av de som vanligvis pleide å være med ruta, bare en hel del ukjente ansikter. Da utbrøt hun: Nei, her ere bare gærne folk, her!
VI BANKER PÅ DØREN…
VI INTERVJUER EN BEBOER
Vi spurte først om ekteparet trivdes på Etterstad.
«Utmerket!» sier fruen.
«Soria Moria» sier mannen.
Hvor lenge har dere bodd her, og hvor bodde dere tidligere?
«Vi flyttet hit i 1961 – og vi kom fra Bærum! Det var hjemplassen til min mann – og der trivdes vi jo på en måte»
Dere ser så ungdommelige og spreke ut. Men allikevel – dere er kanskje blitt pensjonister nå?
«Ja – jeg har ikke nådd den alderen ennu, men jeg er nu førtidspensjonert – som så mange andre i dag.» sier mannen.
«Min kone har en liten jobb som beskjeftiger henne noen dager i uken.»
Et spørsmål til furen: Har du noen hobby utenom jobben din og det å være husmor?
«Jeg har ikke det i grunnen» svarer hun beskjedent, «men tidligere strikket jeg en god del. Jeg måtte imidlertid slutte med det, fordi øynene og armene mine ble så vonde.»
I allefall, når jeg som prater med dem ser meg omkring i deres koselige hjem, oppdager jeg at det på veggene henger nydelige broderte bilder. Tydelig at hun er flink med håndarbeid.
Har dere noen særinteresser utenom det å bo i et felles bomiljø?
«Ikke svært mye.» svarer de.
Men, intervjueren vet at mannen er flink med å stelle med planter og blomster i blokken de bor i.
(Vi i nuværende styre gir ham stor honnør for hans interesse og innsats for borettslagets utseende)
Dere andre: Hvorfor sitter dere bare i vinduet og ser på? nei, gå ut og vær med til våren! Ta kontakt med tillitsmannen og bli enig om en passende dag.
Videre sier de at de ofte i helgene går turer i Oslomarka.
«Vi bor jo så nære marka. Synes det er deilig å bruke bena og gå turer. Det er toppen av alt! Bruker bare de kollektive transportmidlene som behøves til og fra.»
Til slutt: Dere trives jo bra her på Etterstad, men har dere ønsker om noen forbedringer?
«Det måtte bli om den evindelige feilparkeringen her. Forbedringen måtte bli at bilene kun må stå parkert på motsatt side av blokkveggen, slik at eksosen ved startingen om morgenen ikke kommer inn i vinduer og lufteluker til folk i blokka.»
Vi takker ekteparet for intervjuet og ønsker lykke til videre i Etterstadfamilien.
A.
AVISBUDET VÅRT
Vennlige og blide avisbudet vårt. Ute i all slags vær. Pålitelig og presis nesten løper hun opp trappene med avisen til oss.
Det kan vel forekomme at den ikke er der til vanlig tid, men det er sikkert ikke hennes skyld.
Nå er det jo mange av oss beboere på Etterstadsletta blitt pensjonister, men hun er blitt godt kjent med alle av avisenes abonnenter og kjenner deres vaner.
Vi har jo hatt henne som avisbud hos oss i mange år, og vil fortsatt ha henne. Men hun er heller ikke helt ung lenger, noe vi ikke kan se på henne.
Vi ønsker henne fortsatt god helse, og synes at slik trofast og pålitelighet bør påskjønnes – i alle fall med noen pene ord.
Abo.
Framskrittet går sine egne veier
Tross alle tekniske framskritt er våre boliger mindre brannsikre i dag enn tidligere. For 20 år siden tok det gjennomsnittlig 15- 25 minutter fra en brann brøt ut i et bolighus, til boligen var overtent. I dag er denne tiden redusert til 5 – 10 minutter.