Mens vi venter på informasjonsmøtet 21. november, kan vi jo se på noen av de dokumentene som er tilgjengelige. Et av dem har det fengende navnet «Kartlegging av boliger og tilbud med tilhørende sosiokulturelt bakteppe» Og det er jo interessant. En del av de tekniske og juridiske redegjørelsene, for eksempel for hvorfor det er så vanskelig å ha adkomst via Østensjøveien, er vi ikke sikre på om vi har kunnskap nok til å forstå. Men vi vet jo en del om Etterstad. Så la oss se hva de skriver om de 1117 leilighetene på Etterstad. Allerede tallet 1117 er interessant. Hvordan har de kommet fram til det.

Nå skal vi ikke krangle så mye på hva som er rosa (Etterstad) og grått (ikke Etterstad). En gang i tiden, før Nygårdskollen ble med i Etterstad vel, hadde velet en leder som skrev sinte brev når noen der borte annonserte leilighet på Etterstad. Vålen er heller ikke med, men da får vi skylde på OBOS som før innflytting reklamerte veldig med tilknytningen til arbeiderstrøk på Vålerenga. (Vi husker at vi bemerket at dette måtte se veldig rart ut for de som var så gamle at de ikke hadde fått med seg at «arbeider» nå har en betydning omtrent som «rustikk» – koselig og gammeldags.)

Men når vi ser på det som gjenstår av Etterstad, så har de ført opp et «Etterstadsletta borettslag» på kartet. Men har helt glemt borettslaget (som egentlig heter Etterstad Nord) på listen og regnestykket. De har også glemt Nygård Terrasse, Stang Terrasse, Etterstadtoppen og 4 av 8 boligselskaper i Etterstadkroken (selv om de kaller Stang «Etterstadkroken 5 e og f»). Til gjengjeld påstår de at Etterstad Øst har 72 flere leiligheter enn de faktisk har.

Nå er det jo ikke noe av dette som har vesentlige konsekvenser for reguleringssaken. Men når vi får beskjed om at flinke og høyt utdannede fagfolk dessverre har regnet ut at våre ønsker for området ikke lar seg gjennomføre, så kan det kanskje være en tanke å spørre seg om de har vært like grundige som de som laget dette.