Vellykket lysvandring langs Alna
Vellykket lysvandring
I dag ble den første lysvandringen langs Alna arrangert. Langs Akerselva har det vært slike turer før, men for oss var det første gang. Kanskje en dag alle de 7 elvene i Oslo blir opplyst på samme måte. Det ble satt ut over 2000 fakler langs elva.
Speidere fra 1. Vålerenga satte ut fakler langs vår del av elva, fra Alnafossen og ned i Svartdalen. Det var forskjellige kulturelle innslag langs veien. I Svartdalen var et kunstprosjekt under forberedelse.
Men da vi gjerne ville komme i hvertfall til Bryn stasjon før det ble for mørkt til å fotografere tok vi oss ikke tid til å vente. Nede i Svartdalen blir det jo også tidligere mørkt enn de fleste steder. Men fakler langs både sti og elv i halvmørket ga en flott effekt.
Utenfor Alnafossen kontorpark møtte vi et spøkelse eller to. Heldigvis. Opplevelsen var på langt nær så nifs foran et moderne kontorbygg som det ville vært i skyggene i Svartdalen.
På Bryn fikk vi besøke Kristiania Teglverk. Vi fikk kikke inn i de gamle ovnene
og vi ble kjent med «Marthe Evensen», en av de hjemløse som søkte nattely i varmen fra ovnene, vi fikk se bilder fra teglverkets storhetstid,
Dermed var vi ferdige med vår del av elva. Og det var for mørkt til å fotografere. Men vi fortsatte likevel oppover. Det var utrolig mange mennesker langs veien. Været hadde selvsagt mye å si. Men vi ble likevel overrasket over hvor mange som deltok. Og det ble tydeligvis arrangørene også. I hvertfall var det for lengst tomt da vi stoppet på en matstasjon for å få noe å drikke.
På strekningen fra Europaveien til Nedre Kaldbakkvei var løypa av en eller annen grunn lagt i en stor sving utenom elva. At vi gikk gjennom Tittutgrenda i stedet for over gangbroen regnet vi med måtte være av hensyn til funksjonshemmede. Men da vi kom til det punktet i Tittutgrenda hvor vi skulle fortsatt ned til elven, svingte faklene plutselig tilbake til Strømsveien. Vi bare nevner dette for at de som har gått turen og ikke er kjent ikke skal tro at hele denne strekningen går i rør.
Denne delen av Alna gikk vi utenom
På veien møtte vi ellers både pilgrimer med munkekutte og hette, og riddere til hest med sverd, brynje og flagrende kapper.
Allerede på Breivoll var det mørkt. Og vi lurer på om man et annet år skal ta hensyn til en viktig forskjell mellom Akerselva og Alna. Langs Akerselva går man stort sett langs opplyste gater. Veien langs Alna er ren villmark i sammenligning. I hvert fall føles det slik når man er ovenfor Nedre Kaldbakkvei med et par kilometer til neste elektriske belysning.
I Alnaparken var det musikk ved Amfibiedammen. Da vi kom ut av parken ved Professor Birkelandsvei fikk vi en overraskelse. Her var faklene fullstendig borte fra inngangen til parken og frem til Brubakkveien. Det er noe som bare ikke må skje neste år. Ikke så mye fordi folk som ikke er kjent kan gå feil vei i professor Birkelandsvei. De kommer seg likevel levende hjem. Men folk som kan veien og går i motsatt retning, kan fort prøve å gå Brubakkveien, og ende med å ta stien ned til parken i stummende mørke.
Da vi kom frem til Grorud stasjon nærmet klokka seg 22.00, så vi avbrøt turen her og tok toget hjem.
(Men vi har fått tilsendt bilder fra en korrespondent i Øvre Groruddalen)